NorwayVoice / Oslo / Har barna i det landet du kommer fra drømmer ? Hva de drømmer om ? Har barna i Norge fargete blyanter som de kan tenge med ? leker ? venner ? skole de går til ?…
Hvis svaret ditt er ja, det betyr at barna I Norge er heldig.
Jeg hadde alt. Jeg hadde et stort hus. Stor hage, Jeg elsket å tenge. Jeg elsket å leke gjemsel med mine venner, og mest av alt, jeg elsker å løpe til pappen min når han kom hjem fra jobben sin.
Men en natt våknet jeg på grunn av et skrik. Soldatene kom og tok pappaen min. De ba oss til å gå ut av huset. Min mor skreik. Min lille bror gråt. Han var redd. Jeg var også redd. De begynte å skyte. Min pappa falt ned på bakken. Han døde foran øynene våre. Min bror snakker om dette hver dag. Pappa er borte. Hans kropp lå på bakken, helt stiv. Min mor skrek enda høyere. Jeg ropte på han. Han svarte ikke. Jeg så blodet hans renner ved siden av mine føtter. Jeg sparket mine føtter mot hverandre. Jeg trodde det hele var et mareritt. Min bror gråt. Jeg sparket mine ben mot hverandre enda en gang. Jeg fikk vondt. Jeg innså at det ikke var en drøm. Lukta av det brente huset vårt var sterk. Det sprutet ild. Jeg kommer aldri til å glemme. Mine leker. Min hage. Min seng og pappen min.Min verden raste sammen. Jeg falt på bakken da krigen kom inn i min sjel.
Vi måtte reise til et nytt land. Vi fikk hjelp, og dette stygge rommet som du ser. Veggene er råtne.
Taket drypper hver gang det regner. Vi har ikke lekeplass og leker. Vi går ikke til skole, fordi skole bussen koster mye penger. Vi har ikke fargete blyanter, og jeg har ikke en pappa å gå til.
Voksne sier at det er fint å drømme. Jeg vet ingenting om dette lenge. Jeg vet ingenting. Jeg sov ikke på natta. Jeg er redd. Jeg vil ikke sove. Jeg må passe på min lille bror og på min mor som gråter når det er mørk.
Jeg vet ikke. Jeg hadde mange drømmer, men de tok alt fra meg. Men hvis jeg har fargete blyanter til å tenge, vil jeg begynne å tegne på nytt.
Kom og se. I går fant jeg en liten blyant der ute. Jeg tegnet hva jeg ønsker meg. Jeg tegnet et hus. En hage og meg selv.
Jeg håper at en dag jeg kan reise tilbake til mitt hjemland Syria. Jeg håper å finne våres slekt der borte. Kanskje mine venner også. Kanskje jeg kan begynne på skole på nytt. Men det jeg trenger alle mest er umulig å få. Om jeg drømmer om det i hele mitt liv. Den drømmer kommer aldri til å bli til en realitet. Kanskje en dag kan jeg få alt jeg ønsker meg, men ikke pappen min, fordi han er dø.
Norway Voice bladet
Ghada Nybakk
