Norway Voice / Oslo / Mange innvandrerfamilier som kommer til Norge opplever å bli stående alene i det norske samfunnet med en annen forventning til barneoppdragelse enn det de er vant til fra hjemmelandet.
Mange kommer fra land hvor det ikke finnes et barnevern. Barnevernet i Norge skal beskytte og hjelpe de mest utsatte barna i samfunnet vårt.
Alle barn i Norge, uavhengig av bakgrunn, skal ha tilgang til gode og likeverdige barneverntjenester. Men mange minoritetsfamilier har ikke grunnlag til å forstå hva barnevernet står for.
Mistillit og skepsis preger flere minoritetsfamiliers forhold til barnevernet.
Innvandrere er overrepresenterte som mottagere av barnevernets tjenester, men samtidig tror mange minoritetsfamilier at barnevernet er ute etter å ta fra dem barna.
Hvordan har det blitt sånn? Mangler vi dialog mellom familiene og barnevernet? Kan økt flerkulturell kompetanse i barnevernet endre på det? Samtidig med frykten for barnevernet er det idag et stort behov for foster og beredskapshjem med minoritetsbakgrunn for de barna med minoritetsbakgrunn som allerede er under barnevernets omsorg.
Barnevernet bør ha økt bevissthet og toleranse knyttet til kulturelle forskjeller.
Flere undersøkelser viser at barnevernsarbeidere tenker assimilering når forståelsen av barnets beste kolliderer med norske verdier om autonomi, kjønn og likestilling (dvs. endring til norsk kultur).
I et samfunn med etnisk og kulturelt mangfold må barneverntjenesten imidlertid åpne for at det kan herske ulike oppfatninger om barnets beste blant minoriteter og majoriteter. Barnesyn og -omsorg har blant annet sammenheng med etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn.
For å foreta gode skjønnsvurderinger må saksbehandlerne involvere alle parter.
Barnevernet mangler kunnskap om barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem.
Både barneloven og FNs barnekonvensjon er begge tydelige på at det skal tas hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ved omplassering.
Hvilken konsekvenser får det for minoritetsbarn i fosterhjem på deres identitetsdannelse, og sosialisering på deres voksene liv?
Rania Al-Nahi
